På forunderlig vis endrer hagens palett seg fra år til år. Bilder tatt på en dato et år kan være helt forskjellig fra et annet år. I perioder så er det en blomsterfarge som framstår som dominerende. I min hage så er det ganske tilfeldig, for jeg har i stor grad plantet etter hva jeg har hatt lyst til å prøve, og noen ganger så har 'restplanter' fått være med meg hjem fra hagesenteret.
Dagens fotojakt, hva finner jeg 16 juni 2018? Et raskt overblikk sier meg at det er rosa som topper på fargeskalaen i dag. Peonene er helt klart hageballets dronning. Alle de varme solfylte junidagene (med vanningsrestriksjoner mange steder) fikk rododendringblomstringen til å gå i rekordfart. Synd, for det var mange blomster i år! Rosegeraniumen ser også litt slapp ut i sommervarmen. Heldigvis kommer rosene smygende, en etter en. Doggrosa på en skyggefull plass der hagen møter bregneskogen. Yndige, enkle lyserosa blomster passer her rett ved utmarka.
Ved inngangsdøra er det kanadiske William Baffin som ønsker velkommen. En rose som jeg har blitt svært glad i etter hvert som den har vokst seg stor og vakker. En sterk, men delikat rosafarge, masse blomster som ofte fortsetter til snøen nærmer seg i oktober, gjør denne rosen verdifull på min kant av landet. Det er knopper på rosen fra min barndoms hage, en Minette, tror jeg det er. Min mor har forskiktig gravet opp nye skudd ved de gamle plantene og delt ut til sine døtre. Deilig duftende, fylte lyserosa blomster er det her. På østsiden av huset har det også dukket opp noen spinkle roseskudd med lyserosa knopper. Husker ikke helt hva som har stått her, om det kan være en poderot som er igjen etter en utgått edlere rose (grunnstamme), eller om det er en villrose som har funnet veien hit av seg selv. Det vokser noen av de ville her og der i nærheten...
Snøbæra har små blomster som er rosa på utsiden av knoppene. Midt i bugnende peon og roseblomstring er disse små knoppen fort gjort å overse. En liten rododendron, kanskje en frøplante som har stått i 'bortglemtland' i noen år- og nå roper her er jeg, med fine rosa knopper. Her må jeg nok ta med meg lukefingeren og gjøre en innsats blant villroser, bregner og rododendron. Akeleiene lever sitt eget liv og dukker opp litt rundt omkring. Så er kjolen rosa, så er den blå eller lilla. Revebjellene får lov å stå og blomstre ferdig selv om de dukker opp utenfor oppmålte områder. Stjerneskjerm blomstrer godt på skyggesiden. Klokkeknoppene på min trofaste koreaklematis er klare for å åpne seg i løpet av et par dager. De har blomstret oppover denne furua i mer enn 20 år...
