• Reidun B

Bunndekkestauder

Bunndekkende stauder gjør vedlikeholdsjobben lettere. De kan også være fokusplanter på utvalgte steder i hagen. Gode bunndekkere er med på å forhindre tilvekst av uønskede vekster. Det betyr mindre jobb med luking, og mer tid til hygge og kos i hagen. På åpen jord etablerer frøugress seg lett, så metoden med å plante bunndekkende stauder mellom prydbusker og høyere stauder er mye brukt. I tillegg til å hjelpe deg med å holde ugress i sjakk, så tilfører de mer farge og struktur til plantefeltene i hagen. Les mer og bli kjent med noen bunndekkende favoritter.


Noen av mine favoritter er de jeg nevner her: Flekktvetann (lamium maculatum). Sentrum av bladene har sølvfarge, grønne ytterkanter. Denne fargekombinasjonen gjør at planten er dekorativ utenom blomstringsperioden også. De har en krypende voksemåte, og kan danne store tepper. Det finnes mange varianter av denne voksevillige stauden. Bladene er gjerne tofargede, med mer eller mindre lyse felt. Blomstene kan være hvite, rosa eller lilla. Blomstringen strekker seg fra mai til ut i august. Dette er dermed en staude med svært lang blomstringsperiode. Rosestorknebb (Geranium macrorrhizum), er for meg kongen av bunndekkere. Denne er vistnok kjent som hageplante helt fra det 16-århundre. Rosestorknebb har god spredningsevne. Den sprer seg med rotutløpere både under og over jorden. Det er enkelt å dele fra avleggere og få nye planter i vekst. Som mange i denne slekten så har også rosestorknebb velduftende bladverk. Bladverket dannet et tett, grønt teppe som blir omtrent 25 cm høyt. Høyden avhenger av jordsmonnet den vokser i. Den er ikke kravstor, så den vokser bra også på karrige steder. De lyserosa blomstene svever elegant noen få centimeter over bladverket. På høsten får bladverket fine røde høstfarger. Et godt plantevalg dersom du har store områder du vil dekke. Hasselurt (Asarum europaeum), er en liten frodig bunndekker det er lett å bli begeistret for. Den vokser godt både på solrike og skyggefulle voksesteder. De runde, blanke grønne bladene blir en lav dekkende matte, ca 10 cm høy. Bladene er vintergrønne, så denne er ypperlig å plante der man ønsker det grønt og frodig med en gang snøen forsvinner. I kalde strøk kan det være gunstig å gi de et vinterdekke av barkvister. De små brunlige blomstene gjør ikke mye av seg, de er delevis skjult av bladverket. Det er for sitt vakre bladverk den blir dyrket. Hasselurt trenger litt tid på å etablere seg. Ofte hjelper maur til med å lage nye småplanter. De høster frøene og på veien hjem mister de noen som siden vokser opp som nye småplanter. Hasselurt trives best i porøs næringsrik jord. Siden denne planten kan være langsom i starten, prøv den på mindre felt for å se om slår seg godt til hos deg. Gjør den det, blir det snart småplanter du kan plante ut. Flekklungeurt (pulmonaria saccharata), er også en staude som dyrkes mest for sitt dekorative bladverk. De grønne bladene er fulle av lysere prikker. Det ser nesten ut som noen har sprutet maling på de. Blomstene er vanligvis blålige eller rødlige, søte men gjør lite av seg. Det finnes varianter med hvite blomster, disse har gjerne mer utpregede lyse flekker på bladene. Trives best på vokseplass med næringsrik jord som holder godt på fuktigheten. Kontrastene i tegningene på bladene kommer tydligst fram på en vokseplass i halvskygge. Lungeurt er ikke av de som kommer tidligst i vekst om våren. Det kan være et godt alternativ å plante noen lave tidligblomstrende løkblomster i forkant. Når de er avblomstret vil lungeurtens bladverk skjule de visnende løkbladene. Før du velger bunndekkeplanter for din hage, tenk over lys og jordforhold. Hvor høyt bunndekke ønsker du? Noen andre gode bunndekkestauder: Lammeøre (Stachys byzantina), Kattefot (Antennaria dioica), Krypmalurt (Artemisia schmidtiana 'Nana'), Bergblomst (Bergenia cordifolia), Bispelue (Epimedium), Kryptimian (Thymus serphyllum), Småhjerte (Dicentra formosa), Alunrot (Heuchera), Bladliljer (Hosta), Vinterglans (Phachysandra terminalis). Tekst og foto: Reidun Bergan

31 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle