• Reidun B

Bringebær

Oppdatert: 11. jan.


Vil du dyrke dine egene bringebær, er det enkleste å kjøpe pottedyrkede stiklinger. De er allerede godt igang og vil etablere seg raskt på voksestedet. Fordelen med planter i potter er at de kan plantes hele sesongen. Barrotsstiklinger kan vanligvis skaffes om våren. Det anbefales å plante minst to forskjellige bringebærsorter for å oppnå den gunstige virkningen av 'fremmedbestøvnng'. Dette gir bedre kvalitet og større avling. Sorter med litt forskjellig modningstidspunkt gir lengre høsteperiode. I tillegg til de røde bringebærene finnes det gule. De fleste bringebær er det vi kaller 'sommerbærende' med høstetid i juli og august. Disse bærer på skudd fra foregående år. (Såkalte 'høstbærende' blomstrer og bærer frukt på årets skudd, høstetid september. For sent til å ha stor dyrkningsinteresse her i landet). Oftest dyrkes bringebær i rader. Ca 40 cm mellom hver stikling. Ca 1,8meter radavstand. Sett staur i endene av raden, og med ca 4 meters avstand i raden for strekking av ståltråd som stiklingene bindes/ festes til. Voksestedet: Bringebær liker moldholdig god kompostjord som holder godt på fuktighet. Gjennomvann godt i tørre perioder fra våren av, og du blir belønnet med store saftige bær. Skudd som har satt frukt et år, skal fjernes / klippes bort rett etter høsting. Klipp de av helt nede ved bakken. Dette er viktig for å forebygge sykdom. Nye årsskudd spares, de vil bære neste sommer. Er det for mange nye skudd kan det bli nødvendig å tynne ut noen av disse. Vent til våren og se hva som har klart seg bra gjennom vinteren. I april fjernes vinterskadde og overflødige skudd. Dersom du vil ha en smal bringebærhekk, bind opp 7-8 skudd. For bredere hekk, 10-12 skudd. I løpet av sommeren blir det gjerne nødvendig å fjerne skudd som kommer opp i mellom radene. Luk eller slå med ljå. Vær klar over at villbringebær ofte er smittebærer av virus og soppsykdommer. Hold derfor villbringebær langt unna hagebringebær.



Noen velkjente bringebærsorter er: Asker: Dette er en gammel tysk sort (identisk med den tyske sorten 'Winkler's Samling') Den har forholdsvis små, runde, lyse røde bær, med villbringebærpreg. Blir regnet som vår mest velsmakende dessertbær. Søt, frisk aromatisk smak. Saften har som bærene en lys rødfarge. Den har god vinterherdighet og er derfor en utmerket sort for Østlandsområdet. Asker har en ganske lang høsteperiode og gir liten/middels stor avling. Har god skuddproduksjon- så man må tynne godt. Modner fra siste halvdel av juli.

Asker er resistent mot rød rotråte, sterk mot bringebærbladmidd, forholdsvis sterk mot skuddsyke. Regnes som en god sort for småhager. H5-6 Balder: Nyere norsk bringebærsort som har mye til felles med Veten. Mørke røde, middels store, avlange bær. Syrlig smak som er velegnet til safting og syltetøy. Saften har sterk farge. Tidlig til middels modning med kort høstesesong. Avlingen regnes som stor, god skuddproduksjon med kraftige skudd. Den er enda litt herdigere enn Veten, og er ikke så utsatt for vinterskader/frostskader. Kraftig vekst som gir bra avling. H5-6

Glen Ample: Regnes nå som hovedsort til konsum og industri. Sorten er middels tidlig moden, med høy avling. Kraftig vekst, har stengler som er tornefrie. De store røde bærene har god holdbarhet. Noe svak mot soppsykdommer. H4-5? Preussen: Velkjent og mye brukt, gammel tysk sort. Mellomstore, runde og brede, litt lyse røde bær med søt, mild smak. Lys saft. Velegnet til dessertbær. Blir av mange regnet som den sorten som har best bær. Siden den har moderat vekst er den mer vanlig i privarhager enn hos yrkesdyrkere. Skuddproduksjonen er sparsom, spesielt der det er mye leire i jorda. Skuddene er kraftige. Kan være utsatt for skuddsyke. Modner middels tidlig, dvs fra siste halvdel av juli. H5 Stiora: En av de nyeste norske sortene, lansert i 1999. Store, velformede avlange bær. Faste og holdbare bær, velegnet til både dessertbær og sylting. God vinterherdighet og stor avling selv om veksten er moderat. Et godt valg for privathager. Varnes: Denne gule/ aprikosfargede bringebærsorten ble også lansert i 1999. Forsøk i Trøndelag viser litt mindre vinterherdighet og avling enn Veten. Denne sorten dyrker de fleste som en kuriositet, og den brukes mest til dessert og kakepynt. Passer best til friskkonsum. H4-? Veten: En norsk sort fra ca. 1961. Dette er den viktigste sorten ikke bare i Norge, men i hele Norden. De store avlange bærene har en fristende mørkerød farge som gir sterk farge på saften. De lett syrlige bærene gir godt syltetøy og saft. Bærene er ofte bløte, og derfor ikke like delikate til friskkonsum. Modner i siste halvdel av juli, og har en forholdsvis kort høstesesong. Selv om den kan få vinterskader enkelte harde vintre har den stor voksekraft og gir svært store avlinger og god skuddproduksjon. Denne sorten har ikke så mye torner. Modner fra siste halvdel av juli. Rask å plukke. H4-5


Bringebær 'Ruby Beauty' er en nyhet. Busken er lav og kompakt og egner seg også for dyrking i en stor krukke. Det er en sommerbringebær med lang høstetid!


Bjørnebær er en nær slektning.

Det finnes også krysninger som Taybær og Boysenbær det kan være gøy å prøve på lune plasser. Disse vokser på omtrent samme måte, med lange skudd som krever oppbinding eller støtte. Skjær ned skudd som har hatt bær ved slutten av sesongen og spar på et rikelig antall nye skudd. Tynnes ved behov etter vinteren( ta høyde for at noen kan gå ut i løpet avvinteren).

Opplysningene er blant annet hentet fra Hageselskapets sortsliste) i tillegg oppfordrer vi til å prøve ut nye sorter som kommer på markedet. Disse er ofte valgt ut på grunn av sine gode egenskaper.






146 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle